11846602_10152971315057653_5744034527515231088_n


April

 

Dag og natt

går gåsetrekkene

over huset

 

Pratsomme fugler

bytter plass

i pilene mot nord

 

Du er fjern i blikket,

ordløs, åpen,

men munnen finner brystet

når jeg legger deg mot magen

 

Når du sover har jeg glemt hvem du er

Når jeg våkner må jeg minne meg på

at du er ute av meg,

at vi er to

 

Den ene må passe på den andre,

og den ene

det er meg

 

Jeg står opp,

hører flokkene fare

I meg drar det også i nye retninger

 

Jeg lytter til pusten din

og venter – håper

du skal leve og leve

i tusen år

 

Jeg bærer deg

gjennom husets rom,

og holder ditt hode

i ømhet

 

(Diktet sto på trykk i Bokvennen litterære avis april 2018)